"Guro Håkensen bruker en egenartet teknikk: På en base av tre eller resirkulert papp limer hun opprevne biter av strie og tekstiler, før hun maler med akrylfarger, sparkel og bladgull for å skape figurative elementer i jordtoner.
Lerretet er dermed ikke bare et underlag; det blir en integrert del av verket og representerer enkelheten og styrken i de sammenvevde båndene mellom mennesker. Uttrykket for tilknytningen til jord og natur speiler samisk kultur; særlig symboliserer tekstil-flikene livets skjørhet og dets stadig skiftende løp – hvor vi må tilpasse oss og improvisere.
Bildene forsterkes av intense grafiske streker med referanser til wiener-ekspresjonismen, spesielt Egon Schiele. Kunstneren skaper nesten ansiktsløse figurer med stor plastisk kraft og samtidig dyp harmoni, bygget på få fargetoner – de fremstår som statuer, som åpenbaringer. I verkene finnes
ingen eksplisitte figurative naturreferanser; nærheten uttrykkes åndelig – som"

"en idé om respekt og tilstedevaerelse, i menneskets forbindelse med sitt indre. Arbeidene forteller fragmenter av livshistorier som oppfordrer til å stanse og reflektere; bildene, tidløse ikoner, uttrykker en meditativ ro – en invitasjon til å lytte til naturen og knytte kontakt med sitt indre jeg.
Dette er et kunstnerisk språk med eldgamle resonanser og samtidig samtidsorientert, rettet mot å gi mennesket og båndene mellom mennesker ny verdi – dype bånd som ikke er overfladiske eller basert på velstand, penger og makt.
I en verden som går stadig raskere, gir Guro Håkensen sin kunst en anledning til å stoppe opp, puste og gå innover – jordfargene, tekstilene, ekkoene av stillheten i samisk kultur – for å oppleve et øyeblikk av kontakt med seg selv og med skjønnheten i å eksistere her og nå.
I senere tid har kunstneren fordypet seg i studiet vedr. italienske historiske skulpturer, hvor deres eleganse og antikk skaper en sterk kontrast til de grove nordiske tekstilene. Her integrerer kunstneren begge kulturene hun har blitt
en saa stor del av."